Rådhusplassen 25 juli

 Jeg er stolt av å bo i et land som er så varmt og raust.

Folkehavet på Rådhusplassen talte vold og terror midt i mot

 Siden trinemamma jobber i helsevesenet,
og fikk melding om katastrofe alarm,

ble første feriehelgen litt amputert.
Jeg slapp innkalling, men satt ved både tv og telefon i mange timer.

Og dermed måtte barna bli fortalt hva som foregikk

Vi valgt å ta med barna på markeringen.

Synes det er viktig at de får se, høre, oppleve og delta på ordentlig.

TV bildene sier mye, men det er noe annet å være tilstede og kjenne stemmningen på kroppen.

 

 Det har vært en helg med både tårer, tomhet, sinne og oppgitthet.

Hvordan kunne dette skje.

Og en helg fylt med håp.

Norge har tatt et tydelig standpunkt. Vi skal være åpne og demokratiske

 Rådhusplassen ble en rørende og flott markering.

Spontant begynte over 100 000 mennesker og synge; Ja, vi elsker

Jeg tørket mange tårer og fikk gåsehud.

Og det var for mange mennesker til å kunne gjennomføre rose-marsjen

Vi ble oppfordret til å legge blomster i hele byen.

Og ikke minst ta vare på hverandre.

Så en god klem til alle dere som lese dette.

Dere er verdifulle :-)